Dette er en generell beskrivelse av flere typer unormal samling av utvidede blodårer som har en risiko for å blø. Cavernomaet i seg selv er en rød eller lillafarget svulst eller nøste av årer som oftest oppstår i hjernen eller i ryggmargen og inneholder blod. Cerebrale (hjernen) cavernomas oppstår som oftest i den hvite substansen i hjernen og bare av og til i hjernestammen/ryggmargen. Cavernomas er dynamiske og kan forandres i antall og størrelse over tid. Størrelsen kan være mellom 0,1 til 9 cm. Selv om de kan vokse er ikke dette kreft. Cavernom er også kjent som:

 

Kavernøse Angiomer
Kavernøse Hemangiomer

 

Det er beregnet at ca 0,5% av befolkningen har medfødte unormaliheter som senere utvikler seg til cavernomaer. Det er funnet en liten grad av arvelig belastning fra foreldre til barn. (kun et slektsledd) Selv om det er kognitivt opplever de fleste pasientene ingen symptomer. Hvis symptomer oppstår er det sansynlig at disse er:

 

Hodepine
Hemorragi (blødning)
Epileptiske anfall
Nevrologiske utfall (skade på hjernen)

 

Diagnostiseringen skjer gjennom en MR røntgen da CT ofte blir for utydelig. I tillegg må MR tas med kontrastveske for å få et bilde av blødårene. Etter diagnostiseringen har pasienten følgende valg til behandling i Norge:

 

Observasjon med påfølgende regelmessige MR røntgen
Kirurgi (i norge bør ikke størrelsen overskride 4cm for å kunne operere)
Stråleterapi (ofte ikke anbefalt)

 

Til venstre, det øverste bildet viser MR av et hjernestamme cavernom. Det nederste bildet viser samme cavernomaet 4 mnd. etter kirurgi.